Skader vi behandler

Kneskader

Et vondt kne kan snu mye. Vi hjelper deg å forstå hva som er skadet, og bygger kneet opp igjen – steg for steg – tilbake til det du vil tåle.

Om skaden

Kneet utsettes for enorme krefter gjennom livet. Hver gang du løper, hopper, lander eller endrer retning, skal kneet både absorbere og produsere kraft. Jo høyere fart og belastning, desto større krav stilles det til muskulatur, sener, leddbånd og brusk.

Mange kneskader oppstår ikke nødvendigvis fordi det er noe galt med selve kneet. Kneet er avhengig av at foten, ankelen, hoften og resten av kroppen gjør jobben sin. Dersom bevegelighet, styrke eller kontroll mangler ett sted i kjeden, vil belastningen ofte havne et annet sted.

For noen oppstår dette gradvis over tid gjennom løping, hopping eller trening. For andre skjer det akutt gjennom en vridning, landing eller et traume. Fellesnevneren er at belastningen på én eller flere strukturer blir større enn det de tåler.

Målet er derfor ikke bare å finne hvor det gjør vondt, men hvorfor belastningen havnet der i utgangspunktet.

Symptomer

Typiske tegn og indikatorer

Smerter ved løping, hopping eller retningsforandringer
Hevelse i eller rundt kneet
Stivhet eller redusert bevegelighet
Klikking, låsning eller følelsen av at noe «henger seg opp»
Instabilitet eller sviktfølelse
Smerter ved trapper, knebøy eller lengre perioder med sitting
Redusert kapasitet i trening eller aktivitet

Mulige årsaker

Hva kan det skyldes?

Kneartrose

Gradvise forandringer (slitasje) av brusken i kneleddet. Viktig med sirkulasjon og styrketrening rundt kneet for å få best funksjon og mindre artrose-relaterte smerter.

Meniskskade

Meniskene fungerer som kneets støtdempere og fordeler belastningen gjennom leddet. Skader kan oppstå både akutt ved vridninger og gradvis over tid, og kan gi smerter, hevelse eller låsningsfølelse.

Patellofemoralt smertesyndrom

Smerter på fremsiden av kneet eller bak kneskålen. Oppstår ofte når belastningen blir større enn området tåler over tid. Vanlig hos løpere, personer som går mye i trapper eller sitter lenge med bøyde knær.

ITB / Iliotibialbånd-syndrom («Runner's knee»)

Smerter på utsiden av kneet, vanlig hos løpere. Oppstår ofte når treningsmengden øker raskere enn kroppen tilpasser seg, eller når hofte- og bekkenkontrollen ikke fungerer optimalt.

Tendinopati i knesenen («Jumper's knee»)

Overbelastning av senen over kneskålen hvor quadricepsmuskulaturen fester seg. Vanlig hos personer som trener mye hopp, sprint eller tunge styrkeøvelser. Senen blir gradvis mindre belastningstolerant og reagerer med smerter.

Korsbåndsskade (ACL/PCL)

Korsbåndene passer på at underbenet ikke glir frem eller tilbake i forhold til lårbenet, og stabiliserer kneet når du lander, vrir eller endrer retning. Delvise eller komplette rupturer kan oppstå ved høy fart kombinert med retningsforandringer.

Patellaluksasjon

Kneskålen glir helt eller delvis ut av sitt normale spor, ofte ved vridninger eller landinger.

Plica-syndrom

Plica er en fold i leddhinnen som finnes hos mange. Blir den irritert, kan den gi smerter på fremsiden eller innsiden av kneet, spesielt ved repetert bøying og strekking. Symptomene minner om flere andre tilstander – MR kreves for å bekrefte diagnosen.

Bursitt

Slimposene rundt kneet fungerer som støtdempere mellom hud, sener og knokler. Ved irritasjon eller gjentatt trykk kan de bli betente og føre til hevelse og ømhet.

Osgood-Schlatter

En vekstrelatert irritasjon der patellarsenen fester på skinnebenet. Vanlig hos unge som løper, hopper og trener mye i en periode med rask vekst, fordi denne delen av skjelettet utvikles senere.

Sinding-Larsen-Johansson

Ligner på Osgood-Schlatter, men irritasjonen sitter i senefestet under kneskålen. Ses også ofte hos aktive ungdommer i vekst.

Bruskskader

Brusken dekker leddflatene i kneet og sørger for bevegelse med minst mulig friksjon. Skader kan oppstå etter traumer eller gjennom gjentatt belastning over tid. Slites brusken betydelig bort, kalles det artrose.

Frie legemer i kneet

Små biter av brusk eller bein kan bevege seg rundt inne i kneleddet og gi klikking, låsning eller følelsen av at kneet plutselig stopper opp. Oppstår som regel med en klar skademekanisme, for eksempel et fall.

Belastningsrelaterte knesmerter

Mange knesmerter skyldes ikke én spesifikk skade. Ofte handler det om at treningsmengde, intensitet eller belastning har økt raskere enn kroppen har rukket å tilpasse seg.

Hofte-, fot- eller ankelrelaterte knesmerter

Kneet er ofte stedet hvor symptomene oppstår, men ikke nødvendigvis hvor problemet starter. Redusert bevegelighet, styrke eller kontroll i hofte, ankel eller fot kan føre til at belastningen gradvis samler seg i kneet.

Neste steg

Klar til å komme i gang?

Ingen henvisning nødvendig. Bestill time direkte, eller ta kontakt om du er usikker.